Den vakre røyskatten er lite rovpattedyr i mårfamilien og har en lang slank kropp (16-29 cm) hvor halen er 8-12 cm lang. Kroppsfasongen er til fordel for røyskatten selv om den som oftest lever i kalde strøk. Den lange slanke kroppen gir økt varmestråling, men fordelene er at den lett kommer inn i smale ganger og hulrom for å komme vekk fra kulden å når den skal jakte på byttet sitt. Kompensasjonen for sin ugunstige kroppsfasong i kalde strøk er at den har korte ben, små ører og tykk pels. Den er spesialist på å fange smågnagere, smådyr, fugler, egg og i blandt fisk. Den er i stand til å fange dyr som er større enn den selv. Røyskatten er lynrask, en dyktig svømmer, god til å klatre i trær. Den er lik ekornet som har evnen til å klatre ned med hodet først. Røyskatten hamstrer mat til dårlige tider, å den er kjent for å stjele mat og andre uspiselige gjenstander fra kjeller og lignende som den lagrer. Den danner revir, hvor den innen sitt revir gjerne har flere hi, ofte overtatt etter byttedyr. Hiet kan være i et hult tre,i en fjellsprekk, under en trestamme eller i en steinur. De danner kun familiegruppe mens ungene er små, ellers lever de vanligvis alene. Røyskatten har god luktesans, men dårlig syn, selv om nattesynet er rimelig bra. Dyret er helst aktivt om natten og i skumringen.

Som kraftdyr symboliserer den det hemmlighetsfulle. Den er i stand til å gjøre seg usynlig i omgivelsene.  Den er svært lur og listig som reven. Røyskatten er en oppfinnsom sjel og har evnen til å se det skjulte bak ting. Den har stor kraft i evnen til å observere. Den står også for hevn.